Prolaps Ryggsmerter

Hva er prolaps - og hva kan du gjøre med det?

Av Håvard Engell

Prolaps kan være fryktelig vondt, men i de fleste tilfeller er det langt ifra farlig. Den viktigste medisinen kan ofte være å gå seg en tur, eller gjenopprette en funksjonell kroppsholdning med tilstrekkelig stabilitet.

Det er en viss mulighet for at du har prolaps i ryggen, uten at du opplever smerter av den grunn.                                                           

Etter å ha lest dette innlegget vil du forhåpentligvis ha en god forståelse av hva prolaps er - og hvordan du kan forebygge og lindre eventuelle plager - slik at du kan oppleve gleden av bevegelse i hverdagen.  

prolapsbilde.png

Hva er prolaps?

Kort forklart består ryggsøylen av 33 virvler, og i leddene mellom hver av disse virvlene ligger mellomvirvelskivene. Om du slår opp i et medisinsk leksikon står mellomvirvelskiver beskrevet omtrent på denne måten: en mellomvirvelskive er en bruskskive som danner bæreflate for ryggsøylens virvler.

Samtidig er bruskskiven et slags uekte ledd mellom de enkelte virvlene i ryggsøylen, og gir således ryggen vår bevegelsesmuligheter.

Mellomvirvelskivene fungerer som støtputer, eksempelvis når man går, løper, hopper og danser, men danner også solide forbindelser eller bæringer mellom virvlene. Mellomvirvelskivene utsettes for store trykkbelastninger som er forårsaket av overkroppens vekt og det du eventuelt måtte bære på eller løfte på, over skuldre og i armer.

Les også: Overpronasjon - hva er det og hva kan man gjøre me det? 

Mellomvirvelskivene er myke inni, med delvis flytende kjerne og en fibrøs, bindevevsramme rundt. Når man beveger ryggen på ulike måter, vil innholdet i mellomvirvelskiven forskyve seg, og det er helt naturlig.

Men om trykket på skiven, eller deler av skiven blir for stort, for eksempel ved et tung løft, eller en veldig skjev belastning, kan fibrene i ”ytterrammen” revne, hvilket kan føre til at skiven buler ut. Det er dette som kalles prolaps, ofte også omtalt som skiveutglidning.

Prolaps er mest vanlig i 30-50-års alder, men det kan forekomme i alle aldersgrupper. Når man passerer 50 er det dog mye mindre sannsynlighet for å få prolaps, fordi skivene som regel har tørket såpass inn at mulighetene for feilbelastninger er betydelig redusert.

Årsaker

iStock-120868232.jpg

Folk flest får slitasjeforandringer på ryggvirvlene i løpet av livet, hvilket også påvirker mellomvirvelskivene. Slitasjetilstanden på både virvler og mellomvirvelskiver er et resultat av summen av det ryggen har gått igjennom fra fødsel til den dagen man gjør opp status.

Eksempler på faktorer som kan ha forårsaket en prolaps er; tungt fysisk arbeid, dårlige arbeidsteknikker, dårlig sittestilling, dårlig kroppsholdning og andre uheldige vanemønstre i hverdagen. Varige endringer kan også inntreffe etter et eller flere kraftige traumer.

Det er også vist at overvekt, røyking og feilaktig idrettslig trening, eller for lite fysisk aktivitet øker sannsynligheten for å få prolaps. Noe forskning viser dessuten at evnen til å utvikle en prolaps kan være arvelig betinget.

Ikke det samme som isjias

Prolaps blir ofte sidestilt med isjias, men prolaps og isjias er ikke det samme og opptrer ikke nødvendigvis samtidig, selv om prolaps ofte kan føre til Isjias-symptomer, dersom prolapset befinner seg i korsryggområdet. Isjiasnerven er kroppens lengste og tykkeste nerve. Nerverøttene til isjiasnerven løper ut fra områdene i korsryggen og går nedover gjennom bekken, sete, lår og legg, og ender helt fremme i tærne.

Dersom en skiveprolaps i korsryggen irriterer eller trykker på isjias-nerven - får mann en nerverot-irritasjon. Denne irritasjonen av nerveroten fører gjerne til smerter som stråler ned i bekken og sete og videre nedover i bena og føtter.

Er det farlig?

En prolaps i ryggen er normalt ikke farlig og sjelden forbundet med alvorlige komplikasjoner. Prolaps trenger faktisk heller ikke bety at man har smerter. I svært mange tilfeller får man ikke smerter - fordi nerver tåler en god del trykk uten at irritasjon oppstår. Halvparten av 40-åringer har faktisk en viss form for prolaps nederst i korsryggen, men langt ifra alle har smerter.

Den ”farlige” siden av en prolaps er dersom man skulle oppleve at eksempelvis isjiasnerven får en varig skade, som fører til kraftreduksjon eller i verste fall lammelse av en eller flere muskler nedover i bena. Det vil kunne få betydning for bevegelsesfrihet og livskvalitet. En prolaps i nakkevivelsøylen vil kunne gi varig svekkelse av muskulatur i skuldre og armer og mangel på følsomhet og finmotorisk kontroll i hender og fingre.

Symptomer

Vanlige symptomer ved prolaps er stikkende smerter i korsryggen som kan stråle nedover mot hofte, sete eller utsiden av låret. Man kan også oppleve strålende smerter ut i ett eller begge ben, nummenhet og svekket muskelstyrke og tap av muskelreflekser. Det kan også være vondt å sitte, stå eller bevege seg.

Bør jeg kontakte hjelp?

Smertene ved prolaps blir bedre uten behandling i 9 av 10 tilfeller, men det kan ta en stund. De fleste blir bedre i løpet av fire til åtte uker.

Om du derimot har kraftige ryggsmerter som ikke gir seg, og du kjenner svakhet i et eller begge bena, mister kontroll over blære og endetarm, eller kjenner deg nummen i seteregionen og kjønnsorganer, bør du avgjort oppsøke lege raskest mulig.

Det er mulig å behandle prolaps hos fysioterapeut, osteopat, kiropraktor og andre fagpersoner, men disse vil ikke kunne trylle bort prolapsen. De vil dog kunne hjelpe med å få muskler til å slappe av, redusere smerter og få ledd til å bevege seg normalt. Gode fagpersoner vil også kunne lære deg styrkeøvelser for å aktivere ryggens stabiliserende muskulatur, samt øvelser for å oppnå en bedre bevissthet om funksjonell kroppsholdning og bevegelser i hverdagen, hvilket kan redusere smerter og ubehag.

Kirurgi eller ikke?

Operasjon er også et alternativ om man plages mye med prolaps, men da bør man ha gjennomført et solid forsøk på de andre alternative mulighetene først, eksempelvis bevissthet om kroppsholdning og trening av buk- og ryggmuskulatur. Omtrent fem prosent av de som plages av prolaps-smerter opereres. Før man tar en operasjon må man være sikker på at smertene skyldes en skadet skive, hvilket man kan få bekreftet eller avkreftet gjennom en MR-undersøkelse.

Hva kan du gjøre selv?

Det finnes ingen umiddelbar effektiv behandling for prolaps i ryggen. Behandling fokuserer hovedsakelig på å kontrollere symptomene.

Prolaps2.png

Her er noen råd til hva du kan gjøre selv om du sliter med prolaps:

Lær deg god kroppsholdning

Ryggen vår er konstruert med lange, myke buer, - en svai i korsryggen, en motsatt bue i brystryggen, og en lett/liten svai i nakken. Disse kurvene skal ikke være for store og heller ikke for små eller utflatet. Gode terapeuter kan veilede deg for å finne tilbake til gode, funksjonelle kurvaturer i ryggen.

Gode styrketreningsøvelser for ryggmuskler og bukmuskler

Oppsøk en terapeut eller trener som kan veilede deg i gode øvelser spesifikt for ditt tilfelle, øvelser som styrker de musklene DU behøver å styrke for å forbedre din kroppslige stabilitet og funksjonalitet.

Hold deg i bevegelse

Det hjelper gjerne å gå rolige turer i ulendt terreng, og unngå harde og flate underlag. Ta gjerne en titt på blogginnlegget vårt som tar for seg syv grunner til å gå på tur. Last også ned vår e-bok om 10 flotte fotturer i Norge, helt gratis. 

Unngå tunge og skjeve løft

Å løfte ting kan gjøre vondt verre. Lær deg gode løfteteknikker, eksempelvis hvordan du skal løfte en ting opp fra gulvet; - bedre å bøye knærne og bruke ben- og setemuskler, enn å løfte med rund rygg. Unngå også å bære tungt i en arm eller over en skulder. Forsøk å fordele belastningen symmetrisk på begge sider av kroppen.

Bruk gode sko

Man bør benytte gode sko i hverdagen, sko som skaper gode samhandlingsmønstre opp igjennom ryggsøylen.

Ikke bli sengeliggende

Sengeleie over flere dager anbefales ikke og kan faktisk bidra til å forverre og forlenge smerte- og skadetilstanden. Årsaken er at muskler som skal være i ”trim” for å stabilisere ryggen bør aktiviseres.

Bruk isposer eller varmebehandling

Varmelamper, varmeflasker og isposer kan redusere smertene, selv om det ikke har blitt forsket på dette. Husk å ikke legge is eller sterk varme direkte på huden, og ikke bruk dette i mer enn 15 minutter av gangen.

Smertestillende

Smertestillende legemidler kan hjelpe på kort sikt. Om du har kraftige smerter kan legen din anbefale medikamenter som kombinerer paracetamol med sterkere stoffer, som kodein. Det fins også gode salver/kremer på markedet som kan være til god hjelp for å dempe akutte smerter og således hjelpe til å komme i gang igjen med funksjonstrening.

New Call-to-action

Referanser:

https://helsenorge.no/sykdom/muskel-og-skjelett/skiveprolaps#Dette-kan-du-selv-gjøre-ved-skiveprolaps

https://nhi.no/sykdommer/hjernenervesystem/rygg-og-nakke-sykdommer/isjias-prolaps/

https://nhi.no/animasjoner/muskelskjelett/prolaps-i-korsryggen/

http://www.prolaps.org/prolapsiryggen/


av Håvard Engell

Abonner på vårt nyhetsbrev

Related Posts: